søndag 25. september 2016

Jeg har en jobb å gjøre

Jeg må konsentrere meg, igjen. I dag fikk jeg et syn. Takk, Gud! Og synet krever å bli skrevet ned, og da må jeg konsentrere meg. Ikke i dag, men om litt, tenker jeg. Konsentrasjon er altså et problem for meg. Medisinene som tvinges på meg er effektive.

Jeg tror ikke jeg er så gal, egentlig. Men litt gal er jeg. Saken er imidlertid at medikamentene som tvinges på meg forsterker min uførhet. Ta dette eventyret jeg har lagt ut på med sangen min til Melodi Grand Prix som eksempel. Om den går videre, forventes det at jeg er til stede ved framføringen og viser ansikt. Uansett ville det ha vært en utfordring for meg. Men nå mener jeg at det kan bli for krevende. Når det å stå i butikken og gjøre et viktig innkjøp utløser et slikt angstanfall at jeg må dusje og skifte klær etterpå, så mener jeg at det blir for krevende. Effekten av medikamentene er ille.

Men jeg kan holde på med mitt. Takk, Gud! Denne uka har jeg bare puslet, tror jeg. Skjønt, litt mer enn det har jeg gjort. Jeg har skrevet ferdig en samling limericker som jeg har lagt vekk for å se på dem om en stund. Og jeg har gjort en del ting på Trixnix. Forsiden til Trixnix portalen er endret, og jeg har laget en egen nettside med script (JavaScript), slik at det virker tryggere å få en tilfeldig nettside eller navnegavn (namefame). Jeg er glad i denne muligheten til å velge tilfeldig. Gud gir meg hele tiden oppmuntring og ting å tenke på når jeg ber om et tilfeldig dikt.

Takk, Kristus! Det er godt å være i Guds tekt.

.·: † :·.

søndag 28. august 2016

Jeg er sliten

Jeg er sliten. Det å gjøre Trixnix til det Nye Jerusalem har vært en enorm anstrengelse, og nå er jeg sliten. Medisinene som tvinges på meg har invalidisert meg, og det er et under at jeg har gjort det jeg har gjort. Nå føler jeg for å sove.

Men Trixnix er ferdig. Takk, Gud! Denne uka har jeg pyntet litt på verket. Jeg har postet en diktsamling jeg laget i forrige uke. Og sånt mener jeg at jeg vil fortsette med, altså med å legge til nytt innhold. Og jeg har avsluttet Frøydis, mener jeg, for mitt vedkommende. Nå ønsker jeg at Frøydis skal bli et felles prosjekt.

Tonen i Trixnix tør være klar, så staden har sin identitet. Og der er bebyggelse i alle bydeler. I omfang er Trixnix større på norsk enn hva Trixnix er på engelsk, men på engelsk ønsker jeg bidrag, så på sikt vil den engelske delen bli størst.

Nå skal jeg dra til Heimdal og kose meg med en bedre pastamiddag. Og etterpå går jeg meg kanskje en liten tur. Jeg er helt ødelagt, fysisk, men det er godt med små turer også. Kanskje kjører jeg til Haukvannet. Der ser jeg kanskje folk, også.

.·: † :·.

søndag 21. august 2016

Med distanse til verket

Takk, Kristus! Dette har vært en ny spesiell uke. På fredag i forrige uke ble skjermen på PC'en min svart. Det viste seg at det var en automatisk oppdatering av Windows som ikke gikk greit. Og på søndag i forrige uke sluttet telefonen min å virke. Det viste seg at batteriet var ødelagt. Så det meste av uka var jeg uten elektronisk forbindelse med omverdenen. Jeg fikk PC'en tilbake fra reperasjon på torsdag, og nytt batteri til telefonen på fredag. Og nå ser alt ut til å være greit.

Jeg tenker at Gud og mennesker sjekket Trixnix, og at det var grunnen. Og jeg tenker at det var greit at jeg fikk løsrevet meg fra det jeg har holdt på med i det siste. Jeg har i lang tid vært helt oppslukt av de to barna til Trixnix. Nå fikk jeg tegnet en del, og jeg fikk laget to-tre sanger, og jeg fikk gått litt turer, og jeg har i løpet av uka faktisk laget en samling med norske dikt. Jeg håper den ble bra.

Jeg lurer litt på hvor mye arbeid jeg i framtiden vil legge i de to samlingene med navnegavn (norsk og engelsk). Jeg ønsker støtte, så jeg ønsker bidrag, og det hadde vært artig om samlingene ble fellesprosjekter. Jeg må tenke litt mer på det. Faktisk er det et valg mellom å avslutte helt nå, og la det være en mengde navn igjen som folk kan skrive navnegavn til, eller selv å lage en helhet (eller to).

Takk, Gud! Jeg har gjort noen kosmetiske endringer på Trixnix etter at jeg fikk PC'en tilbake, og jeg er veldig fornøyd. Må alt nå være i orden!

.·: † :·.

mandag 8. august 2016

Diktaren

Eg er vel litt til side sett.
For eg er eit særs verdfullt vett.
Når bruk og kast i verda rår
ein stad heilt for meg sjølv eg får.

Der lagar eg eit dikt som er
eit døme på at eg er kjær.
Der stend eg og er vitne hjå
at bruk og kast får ferdig rå.



.·: † :·.

Dette diktet er posta på samlinga "Ellen" | her |.