mandag 21. august 2017

Jeg må kjøpe meg ny maskin

I dag har jeg gjort den erfaring at vifta på datamaskinen min løper løpsk selv om jeg lar den gå på batteri. Jeg var helt sikker på at den ble manipulert med via strømnettet. Jeg er gal. Jeg tolker hele tiden, for jeg får ikke vite noe. Kanskje jeg skal be om en liten innleggelse, igjen.

.·: † :·.

Dette diktet er postet på samlingen "Navn" | her |.

fredag 18. august 2017

Sånn er det

Satan er fryktelig irriterende. Jeg hater Satan.

.·: † :·.

Trøst

Er livet uutholdelig
så husk at en var voldelig
mot Jesus, verdens kjærlighet,
og meg, mot verdens ærlighet.

.·: † :·.

mandag 14. august 2017

Blikk på Satan

Når Satan tror vil Satan ha
en kjensgjerning å gå ut fra.
Har Satan ikke håp til seg
vil Satan ikke tro på deg.

En ond går ikke håpets vei.
For tro på seg har Satan ei.
Slik er han allerede dømt,
ved kjærlighetens vis forsømt.

.·: † :·.

Dette diktet er postet på Gudrun | her |.

torsdag 10. august 2017

Solmøy

SOLMØY
Olav Aukrust, i «Norske terningar» (1931)

Du kalde gyger som stendigt står her
og kastar skugge på tunet vårt:
du er den u-norske ånd som rår her.
Eg veit ei onnor som lengtar sårt.

Eg veit ei onnor, som lenge venta,
og ho er den som er Norigs brur.
Ho er så tindrande norsk, den gjenta,
og ho er fagrar, enn nokon trur.

*

Ditt namn er Solmøy, din song er siger.
Og soleis er meg ei sanning sagd:
For deg no rivne skal gygri diger,
ja for di strålande augnebragd.

Dei trur, du er ikkje god nok til oss.
Er me gode nok, tru, for deg?
D'et det, det spørst um, so sant me vil oss,
dei mål som òg krev den rette veg.

Dei trur seg trygge, dei trur du stivfraus,
dei trår mot fagnad hjå framandt viv.
Dei trur deg burte, dei trur deg livlaus –
Du som er liv av vårt inste liv!

Du som til himmels på ørnevengjer
bar det veldige Voluspå!
Du som på heilage harpestrengjer
kunde Draumkvædetonen nå. –

Du kjem og kveikjer båd' hug og vilje;
du fyller brunnvatn i mitt krus.
Lat meg i løyndom for deg få gilje
og nemnast son i din faders hus!

Eg trur på deg, Solmøy, som på si Rakel
Jakob, trass alt det hjarte-gnag.
Å tene deg er eit sant mirakel –
sjau år for deg tyktest meg ein dag!

Eg elskar deg, Solmøy! Som Adam Eva –
fordi det slett ingi onnor var!
Ja du åleine min elsk kann gjeva
det sanne, einaste sæle svar!

.·: † :·.