lørdag 3. februar 2018

Kongevalget i 1905

Jeg antar at både Wedel-Jarlsberg og Nansen ble ansett for å være kongsemner i 1905. Wedel-Jarlsberg var greve og altså adelsmann, og hans bestefar, må det ha vært, var en sentral skikkelse under Riksforsamlingen i 1814. Nansen var nasjonalhelt som vitenskapsmann og oppdager. Begge disse to fikk helt sentrale roller å spille under unionsoppløsningen. Men i valget av konge gikk stortinget til Danmark, da der ikke var mulig å få en prins fra Bernadotte-slekten, altså en svenske.

Jeg mener det ikke var noen småkårsmentalitet som preget dette valget. Jeg mener det var slik at de i storting og regjering erkjente at man i den kongelige byrd så på alle andre som jyplinger på samme måte som de på Øvre Singsaker så på nyrike som oppkomlinger. Det har med opplevelse av tilhørighet til ætt å gjøre, og opplevelse av og forventning til Guds særlige ivaretagelse. Heri ligger også en særlig ansvarsfølelse. Om man i Norge i 1905 hadde valgt en simpel greve eller en simpel nasjonalhelt til konge ville ikke disse komme inn i det gode selskap. Og det ville få konsekvenser for Norge, internasjonal som verden var blitt.

Vi husker at kong Haakon ikke viste hovmod i kraft av sin stand. Som prins insisterte han på at valget av ham til konge skulle skje ved folket.

.·: :·.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar